Frederik V. Hegel formaner Bjørnstjerne Bjørnson om å holde seg til danske skriveregler

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 på Kvikne nord for Tynset, død 26. april 1910 i Paris)

I et brev fra februar 1870 gjør Frederik V. Hegel Bjørnstjerne Bjørnson oppmerksom på, at hans avvik fra det herlige danske vekker en anelse bekymringer i Klarebodene, både kommersielt og kulturelt sett, får man med seg. 

«Den 3. Febr. skrev jeg til Dem, nærmest for at bevæge Dem til — i Overensstemmelse med Deres i de offentlige Blade givne Løfte — at holde Dem til Sprogkongressens Retskrivning og endelig ikke benytte Overlærer Knudsens, som sikkert aldrig vil blive anvendt her og kun af et ganske lille Parti i Norge. Jeg har herom talt med enkelte af Deres herværende, trofaste og hengivne Venner, som G. Rode og Chr. Richardt, der alle ere yderst forbausede over, at De vil gjøre et saadant Experiment, og fraraade det baade af Hensyn til Deres egne Landsmænd og til os her. — Læs den vedl. Afhandling af Mynster om den nye Retskrivning, og vær saa elskværdig at læse 2 Gange Slutningsordene af Ingemann. Lad disse smukke og sande Ord bevæge Dem til enten at lade Deres Retskrivning blive som den er, eller, hvis De føler Dem bunden ved et Løfte, at benytte Sprogkongressens.» 1
Knud Knudsen (født 6. januar 1812 i Holt ved Tvedestrand, død 4. mars 1895 i Kristiania)

Det var grammatisk-dramatiske tider i Norge og Danmark. Knud Knudsen er «riksmålets fader og bokmålets bestefar»2 og blant de aller viktigste endringene han fikk gjennomført, var å erstatte de bløte konsonantene b, d og g med de harde p, t og k.3 Litt over en uke tidligere, fikk Hegel et brev fra Henrik Ibsen, hvor denne også nevner det språklige.

Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania
«Naturligvis lægger jeg Vejen over Kjøbenhavn og haaber da at faa tale nærmere med Dem om Sagen. Især ønsker jeg at vide ​Deres Mening, (ogsaa for «Kongs-Emnernes» Vedkommende) om de Rettskrivningsregler, der vedtoges paa ​Sprogkongressen i Stockholm i Sommer.»4

Hegel anser Knudsens meninger for langt mer ekstreme enn det kongressen i Stockholm har kommet frem til og vedtatt og nevner dette for Ibsen:

«Fra min Side [er der] intet til Hinder derfor, da jeg ingen Tvivl nærer om, at [Sprogkongressens Retskrivning] efterhaanden vil blive alm. anvendt saavel i Norge som her, og da den jo heller ikke frembyder nogen Vanskelighed for Læseren.»5
Gotfred Benjamin Rode (født 9. mars 1830 på Vallø, død 12. september 1878 på Skovgaard ved Ordrup)
Christian Richardt (født 25. mai 1831 i København, død 18. desember 1892 i Vemmetofte)
  1. Nielsen, L. C., & Hegel, F. V. (1909). Frederik V. Hegel: Et Mindeskrift : Hans Forgængere og hans Slægt. København: Fr. Bagges kgl. Hof-Bogtrykkeri. s  221
  2. Språkrådet. http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1995/Spraaknytt-1995-4/Knud-Knudsen/
  3. Språkrådet. http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/spraknytt-2012/Spraknytt-22012/Knudsen-og-Ibsen/ (oppsøkt 2. februar 2017)
  4. Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo. http://www.ibsen.uio.no/BREV_1844-1871ht%7CB18700125FH.xhtml (oppsøkt 2. februar 2017)
  5. Språkrådet. http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/spraknytt-2012/Spraknytt-22012/Knudsen-og-Ibsen/ (oppsøkt 2. februar 2017)

Legg inn en kommentar