Med tog til Jylland

Det er ikke alltid til å forstå, hvordan det kan ha seg, at man alltid får det travelt når det nærmer seg det tidspunktet på morgenen, da man bare må komme seg ut av døren, hvis man skal rekke toget til Jylland. Jeg vet ikke om det er fordi vi stiller klokken for sent eller om det er en naturlov som sier at all den tiden vi har, vil vi bruke opp, inntil det er et kvart til vi bare må komme oss ut av døren, hvis vi skal rekke toget. Det siste kvarteret er alltid hektisk. Både min kone og jeg har et lite kart inni våre hoder, som har samme funksjon som lister, og i de siste femten minuttene, er det bare å samle punktene og se om de er gjennomført. Sokker og undertøy legges frem dagen før, men så har du de små tingene, en opplader til en tannbørste, en leke, søppel, strømmen, den boken, klærne som ennå henger til tørk i kjelleren, de tingene som venter på å slippe inn i hjernen, hvor er min mobil.

Men ut kommer vi, jeg først, med to store ryggsekker, en koffert og fire poser med søppel i en stor svart søppelpose, ned i bakgården, bort med søppelet, inn i parkeringsplassen for barnevogner, opp med Emmaljunga-overdelen, ned med en koffert, på med overdelen, to store ryggsekker dér, hvor min datter skal sitte om fire minutter, og så er det å få det hele ut av bakgården via den eneste utvei helt nede i den andre enden og så tilbake til hjørnet vårt, hvor de to kommer og  ut hoveddøren, barn opp i barnevognen, på med ryggsekker, videre går det til S-toget som skal kjøre oss inn til Hovedbanegården og toget til Jylland.

Så står alt stille mens toget seiler i en stor bue inn til Hovedbanegården. Der informerer vi Informationen at vi ikke får digitalt klippet i det digitale klippekortet vi for en måned siden kjøpte for mer enn to tusen kroner. De kommer med mange forslag, men de har jo fått pengene, så vi kommer ingen vei. De ber oss om å slette appen og innstallere den på ny og oppdatere, men mobilen er ikke kompatibel med den nye versjonen,  vi må snakke med bilettkontoret, vi henter først barnevognbilletten, men automatboksen forteller oss at barnevognsbilletten ikke finnes, det gjør heller ikke DSBs billettkontor, der er alt lukket og teipet igjen med plastposer og en liten lapp forteller om et provisorisk billettkontor et annet sted på stasjonen, vi går der, her åpnes døren av en dame med sånn konduktørhatt, hun forteller med vitende langsom stemme at det er nok riktig det der med barnevognbilletten, en eller annen feil, hun har inside information, vi må bare stole på at hun vet hva hun snakker om og hvis vi tar en billett i køen får vi nok den hjelpen vi skal ha og det får vi, men vi har ennå ingen billetter til toget og da vi kommer ned på perrongen og får fatt i en vaskeekte DSB-konduktør i uniform og hatt og det hele, anbefaler han oss at vi kjøper to billetter, siden vi ikke kan få brukt klippekortet vårt. Det var jo en veldig god idé, så vi kjøper til full pris to billetter og så går toget, tuut, tuut, vi er på vei til Jylland og turen går fint, tuut, tuut.

 

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.