Hverdagens topografi

Jeg setter mer og mer pris på hverdagen. Ikke fordi den blir mer og mer … spennende? Jeg vet ikke om den som sådan endrer seg i det hele tatt. Det er  blitt mer av den, for den består jo av de daglige rutinene, i  min bok. Etter at jeg fikk barn, har det etablert seg tydeligere og mer absolutte rutiner i heimen. Så det er mulig at min lovsang til hverdagen, egentlig bare er en form for kapitulasjon eller som de pragmatiske sier; å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg likte å være utflytende og ustrukturert, da jeg var yngre og identifiserte meg opp mot det jeg kalte for «det bestående». Men jeg kan da i bakspeilet se at jeg også den gang hadde en god porsjon bondevett og at jeg hadde behov for en ordentlig hverdag som bakgrunn for de mer kaotiske elementene jeg var så glad i.

Hverdagen er tydelig. Eller ganske tydelig. Og den er ventet. Den er noe jeg kan forbedre, kanskje med tiden perfeksjonere. Og derfor er det mye i den jeg kan glede meg til og glede meg over. Det er også i hverdagen jeg kommer nærmest øyeblikket, å leve her og nå.

Én kommentar til “Hverdagens topografi”

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.