Modernism and Christianity av Erik Tonning (Palgrave 2014)

Denne boken er en del av en serie som heter “Modernity and …” og er i et lite format, men langt fra uanselig. Erik Tonning skriver at denne boken er ment som en start på et nytt og viktig felt innenfor modernismeforskningen. Tonning mener at det ikke er mulig å studere modernisme uten å ta høyde for den store betydning kristendommen har hatt for utviklingen av modernismen, både som den store motstander og som et middel mot de negative aspekter ved det moderne samfunn som man opplevde på begynnelsen av 1900-tallet. Argumentet er at både motstandere av kristendommen, som Joyce og Wolf og positivt innstilte, gjerne konvertitter, som David Jones og T:S. Elliott, ikke så det nye og deres egen kunst uavhengig av kristendommen eller religion. De rent fiendtlig innstilte som Wolf, så kristendommen som en formidabel fiende og søkte å finne alternativer som ikke egentlig bestod i noe sekulær avmytologisert virkelighet, men hvor nye symboler, myter osv. ble forsøkt brukt. Tonning understreker at kristendommen kom til å stå som symbolet på det bestående samfunn for en rekke grupper, som sosialistene og okkultister.

David Jones
David Jones (Wikipedia)

I et spennende første kapittel tar Tonning Joyce og David Jones til behandling, hvor han argumenterer for, eller ymter at det kanskje kan være sånn at, de begge kan kalles for katolske modernister, selv om den ene skriver seg ut av sin katolske bakgrunn og den andre er konvertitt. Ideen er, at når det katolske er en så integrert del av deres kunst, så må den også kunne sees som en del av en katolsk modernisme. Jeg leste et par anmeldelser av boken skrevet av tunge fagfolk [i en perfekt verden hadde det her vært en fotnote og jeg vet hvor anmeldelsene befinner seg på maskinen, så det kan være den dukker opp] og kritikken var forbausende god og positiv, men den mente at Tonning ikke hadde grundig nok kjennskap til Joyce.

James Joyce
James Joyce (Wikipedia)

Hvis jeg husker rett, så var det kritiske punktet Tonnings analyser av Joyce innstilling til kristendommen, men for meg som ikke kjente denne anmelderen, var jeg usikker på om anmelderen mente at Joyce var faktisk mer positiv til kristendommen enn hva man normalt har ment eller om at han ikke var så positiv som Tonning fremstiller ham som.

Tok modernister som Pound, Elito og Auden i bruk gamle dogmer for å bøte på nye kriser? Det spørsmålet stiller Tonning i et kapittel som heter noenlunde dét på engelsk. Det interessante ved kapittelet, er ikke om svaret er neppe eller joda, men at Tonning viser hvor opptatt de var av religiøse temaer, og hvor spennende religiøsiteten til Eliot og da særlig Auden er, var. Jeg tror religionsvitere kunne ha stort utbytte av å analysere intelligente modernistiske kristnes tanker om religiøsitet og ikke bare selv fremstå som moderne i analysen av tradisjonelle kristne og på den måten støtte opp om det Tonning mener er forestillingen om modernismen som en motpol til religion og kristendom.

Samuel Beckett
Samuel Beckett (Wikipedia)

Kanskje det mest interessante og solide i analytisk forstand, er Tonnings grep om Samuel Becketts negative forhold til kristendommen. Uten på noen måte å bare tenke tanken om at Beckett er noe annet enn fundamentalt fiendtlig innstilt til kristendommen, viser Tonning Becketts store innsikt i kristen tanke. Samuel Beckett går så langt som å kalle kristen mystikk og ideen om natten fra Johannes av Korset for en ytterliggående form for håpet om noe bedre (det er alt hva kristendommen er for Beckett). For meg som ikke er en Beckett-kjenner, synes hans ekstreme negativitet også å fordre i sin motivasjon, en forestilling om at det er en sannhet bak alle de falske religiøse forestillingene og det er vel tankegods fra kristendommen skråstrek hellenismen? Men Beckett er jo ikke en nihilist, så det der må jeg kanskje lese meg opp på.

Modernism and Christianity Bokomslag Modernism and Christianity
Modernity and ...
Erik Tonning
Palgrave Macmillan
29. January 2014
Paperback
149

Legg inn en kommentar