Arne og surrealismen

3. mai 2017 laget jeg en surrealistisk Arne-skisse. Skissen minner om konelone-skissen i den forstand at Arne allerede har mye familiært-psykologisk besvær med kona eller dama, som forlater ham etter 17 år, men i skissen har han ikke drukket en dråpe, så den kan egentlig både vippe mot lonekone-Arne og sovet godt-Arne karaktermessig, selv om sovet godt-Arne nå er planlagt1 som en ensom ulv med styr på tingene (det er vel ingenting i veien for at den surreale Arne som presenteres i skissen den 3. mai er sovet godt-Arnes fortid? At den viser hvordan han har blitt? At den psykologiske skavanken OG hans ryddige sovet godt-liv skyldes denne fortidens harde prøvelser (kroppsdeler som faller av)? I alle fall synes jeg det surreale er befriende og ganske morsomt. Teksten må overholde reglene for opplevelsen av den, kontrakten med leseren, men andre regler trenger man ikke å overholde.

  1. Planlagt og planlagt, fru Blom. Her refereres det til posten «Arne 2» som ble skrevet tidligere i dag og hvor jeg fabulerer om den kommende Arne

Legg inn en kommentar