Idé

Å følge Danmarks og Norges historie fra år 1000 gjennom et fokus på kunsten, hvor perspektivet på denne kunsten, er personer som var viktige i forbindelse med å skape kunsten og som vi har data om. Det politiske vil jo under alle omstendigheter være til stede, både fordi makten var avgjørende i forhold til den kunst som ble skapt, men også fordi materialet fra eller om de maktfulle er det som best har klart tidens tann.

I hvor stor grad er det mulig å finne materiale online? Hvis man skal ned på det personlige og detaljerte, er det ofte nødvendig å bevege seg bort fra kunsthistoriebøker, som må vekte hver bokstav.

Hvem er den første personen som dukker opp? Er det et kongsemne eller en kunstner eller en prest?

Erindringen om en mægtig personlighed: den norsk-islandske historiske tradisjon om Harald Hårfagre i et kildekritisk perspektiv. | Sverrir Jakobsson – Academia.edu

Denne lenken vil ligge på siden om online materiale om Harald Hårfagre. Jeg sendte ut en post med lenkene for en tid siden, men den vil jeg gjøre om til en statisk side.

Sverrir Jakobsson er for meg et nytt og spennende bekjentskap. Han er professor i historie ved Háskóli Íslands/Universitetet på Island. I denne artikkelen argumenterer han for at vi ikke kan forstå Harald Hårfagre uavhengig av historikerne på 1200-tallet og derfor må regne ham for en mytisk og legendarisk skikkelse. Et spennende punkt i hans argumentasjon, er at navnet «Harald» er dansk, så hvis han virkelig eksisterte, må han mest sannsynlig ha vært dansk. Det ville jo vært sensasjonelt, om det kom frem at dette var korrekt.

Artikkelen innledes med å behandle Harald Hårfagres viktige rolle blant norske og islandske historikere på begynnelsen av 1900-tallet. For de norske historikerne var han mannen som beskyttet nordmenn mot stormennene og innflytelse fra svensker og dansker. For islendingene var han tyrannen de frihetselskende islendingene frigjorde seg fra ved å utvandre til Island.

Artikkelen fremhever at ingen samtidskilder omtaler en Harald Hårfagre som Norges konge og rikssamler. Men det er én kilde fra 900-tallet som snakker om en norsk konge ved navn Harald (William av Malmsbury). Han forteller at kongen som heter Harald sendte et skip med gull til den anglo-saksiske kongen Æthelstan, som senere sagatradisjoner forteller at Harald Hårfagre sendte sin sønn til. Malmsbury og et par andre kilder, kjenner faktisk til en Harald Hårfagre, men han er i følge artikkelforfatteren identisk med Harald Sigurdsson Hardråde (ca. 1015 – 1066) som falt ved Stamford Bridge. Artikkelforfatteren mener at de mest sannsynlig må ha lært om denne Harald gjennom skandinaviske kilder, kanskje muntlige og at tilnavnet «Hardråde» mer sannsynlig kommer fra danske eller tyske kilder.

Det følger en meget detaljert kildekritisk gjennomgang, som altså kommer til den slutning at Hårfagre er i lag med kong Arthur og en legende, som, hvis han faktisk eksisterte, måtte ha vært danske.

HISTORISK TIDSSKRIFT, BIND 81, S. 213–230, © UNIVERSITETSFORLAGET
2002, «Erindringen om en mægtig Personlighed»
DEN NORSK-ISLANDSKE HISTORISKETRADISJON OM HARALD HÅRFAGRE I ET KILDEKRITISK PERSPEKTIV.

Lenken inneholder hele dette nummeret av Historisk tidsskrift. Artikkelen begynner på side 45 i pdf-filen som du kan laste ned.

Kilde: Erindringen om en mægtig personlighed: den norsk-islandske historiske tradisjon om Harald Hårfagre i et kildekritisk perspektiv. | Sverrir Jakobsson – Academia.edu

Harald Hårfagre online

Harald Halvdansson (født ca. 850 og død ca. 931-932)
Harald Halvdansson (født ca. 850 og død ca. 931-932)

Det er lenge siden forskningen mente det samme om Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) som Snorre Sturlason gjorde.  Nedenfor er en samling med lenker til nyere materiale på Internett om mannen. Han het egentlig Harald Halvdansson. Listen blir fortløpende oppdatert.


Generelle biografier

  1. Wikipedia norsk bokmål
  2. Norsk biografisk leksikon
  3. Store norske leksikon

Artikler

  1. Harald Hårfagre fra Vestfold?
  2. Harald Hårfagre − en vestlandskonge
  3. Harald Hårfagre og Danmark – 800–1050: vikingtid

Bøker

Harald Hårfagre og rikssamlinga | Halvdan Koht

 

 

Olav den Hellige i København

Olav 2 Haraldsson Den Hellige (død 29. juli ca. 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros)

Hvis du rusler fra Rådhuspladsen i København og innnover i den laaangsomme folkevandringen på Strøget, kommer du etter noen hundre meter til en åpen plass. Dette er Gammel Torv, eller rettere sagt, det meste til venstre er Gammel Torv og til høyre er Nytorv, som også er meget gammelt. Årsaken til at det skilles mellom gammelt og nytt, er at flere tidligere rådhus har stått ca. midt på plassen og fungert som et skille. Det siste gamle rådhus som stod her, er avmerket i bakken.
Gammeltorv er så gammelt at det mest sannsynlig har vært skueplass til selveste Olav den Hellige, den gang han kom til Sjælland og skulle få folk med seg i kampen mot Knut den Store. Det var i 1025 og dette er faktisk den første gangen København (mest sannsynlig) trer ut av forhistorien. For Saxo Grammaticus skriver i sin Danmarkskrønike at Olav den Hellige stevnet danske til ting for å svikte Knut den Store. Saxo sier ingenting om København, men han sier at Olav den Hellige la til ved øyene langs Øresundkysten og det må være alle de små øyene som tidligere lå utenfor København, men som nå er blitt en del av fastlandet, som Slotsholmen, som den gang het Stransholmen fordi den lå rett utenfor stranden som i dag kalles for Gammel Strand (man kan se strandformen i bygningsmassen i gaten).
Olav den Hellige mislyktes og flyktet til Helgeå da Knut den Stores skip dukket opp i horisonten. Men morsomt å tenke på at det var en kjent nordmann med i det man anser for å være første spor av København i historien.